Konspirasjon

Rosenkorsordenen

I 1614, ble det i Kassel i Tyskland utgitt et skrift med tittelen Fama Fraternitatis – Eller oppdagelsen av det høyverdige broderskapet av R.C. Ordenen, der det heter at usynlige brødre vandrer blant dere.
  
Ifølge skriftet skal en fattig tysk adelsmann ved navn Christian Rosenkreutz i slutten av det 14 århundre ha reist til Damcar i Arabia, der han ble innviet i skjulte kunnskaper. Han fortsatte sine studier i Damaskus i Syria og Fez i Marokko, før han vendte tilbake til Europa der han sammen med tre venner dannet et hemmelig brorskap: Rosenkorsordenen.
Brødrene lovte hverandre blant annet å helbrede syke uten å ta seg betalt, å kle seg som skikken var der de kom, å søke verdige etterfølgere og å holde brorskapet hemmelig i hundre år. Blant de hemmelighetene de kjente til var prinsippene for fullkommen helse og forvandling av metaller. De hadde også hjelp av elementalvesener, het det.
Etter sin død skal Christian Rosenkreutz ha blitt lagt i en forseglet grav. Denne ble oppdaget av ordensbrødrene 120 år seinere, i 1604. Gravkammeret var sjukantet og dekorert med mystiske symboler. Det inneholdt et rundt alter og kunstig belysning, såvel som kunstige sanger og magiske speil. I sine balsamerte hender holdt den døde den mystiske Bok T.

I skriftet Confessio Fraternitatis, første gang trykt i 1615, ble det offentliggjort ytterligere opplysninger om brorskapet.

Et tredje skrift, Det kymiske bryllupet til Christian Rosenkreutz, utkom i Strasbourg i 1616. Dette skriftet forteller med detaljert symbolikk om et høytidelig bryllup der Christian Rosenkreutz var gjest. Han blir ført ned i slottskjelleren, og får der kaste sitt blikk på Venus uten slør. Seinere viser det seg at dette kvalifiserer ham til oppgaven som dørvokter i mysterieslottet. Veien til mysterienes visdom går med andre ord heretter gjennom Christian Rosenkreutz.
  
Disse tre skriftene kalles tilsammen rosenkorsmanifestene, og de vakte stor oppsikt og livlig debatt blant Europas lærde. Det hemmelige brorskapet var klart fiendtlig overfor jesuittene, pavedømmet og den katolske kirke. Rosenkreutzerne presenterte seg som et usynlig kollegium – et brorskap av lærde fra ulike land. Mange kjente filosofer og forskere forsøkte å komme i kontakt med ordenen, blant annet ved å offentliggjøre forsvarsskrifter for den. Blant dem var filosofene Descartes, Spinoza og Gottfried Leibniz.
Rosenkorsordenens filosofi var åpenbart påvirket av Paracelsus. I Fama Fraternitatis står det at Paracelsus skjønt han ikke tilhørte vårt brorskap, ikke desto mindre har studert omhyggelig Bok M.

Blant de filosofene som knyttes til rosenkorsordenen er Mikael Maier og Robert Fludd, dessuten John Dee og indirekte også Jakob Boehme.

Rosenkorsfilosofene forente et hermetisk perspektiv, der alt som eksisterer er aspekter av det guddommelige, med sin tids mest avanserte teorier om jordklodens plass i universet og verdensaltets struktur, som først i seinere århundrer er blitt allment akseptert. De tre rosenkorsmanifestene var alle anonyme, men en luthersk pastor ved navn Johann Valentin Andrea hevdet seinere at han i sin ungdom hadde skrevet det tredje av dem, Det alkymiske bryllupet. Det hele var en spøk, hevdet Andrea, som tok avstand fra ordenen.

Mange av rosenkreutzerfilosofenes verker ble trykt og utgitt av Johann Theodore de Bry fra småbyen Oppenheim. Den britiske historikeren Frances Yates knytter utgivelsen av rosenkorsmanifestene sammen med ekteskapet mellom de Brys beskytter, kurfyrst Fredrik V av Pfalzen, og den engelske prinsesse Elisabeth av Bøhmen. Fredrik ble i denne perioden bygd opp som leder for de protestantiske fyrstene i Europa. Han ble i 1620 valgt til konge av Böhmen, men allerede i 1621 ble hans hær slått av Habsburgerne i slaget ved det Hvite Berg. Dette var opptakten til trettiårskrigen. I løpet av kort tid ble såvel Pfalzen som Böhmen herjet av krig, og drømmene til Fredrik, Elisabeth og deres allierte var knust.
Yates mener at et sentralt formål med ordenens krav om «en ny reformasjon» var å bane vei for en ny vitenskapelig grunnholdning, det som i våre dagers språk heter et nytt paradigme. Hun finner en klar sammenheng mellom rosenkorsordenens krav om nye holdninger og det nye vitenskapssynet som slo igjennom ved opprettelsen av Royal Academy i London.

I okkultismens historie markerer rosenkorsfilosofien en ny syntese av mystikk og vitenskap. Rosenkorstenkerne kombinerte den europeiske okkulte tradisjonen og de hermetiske skriftene med de nye vitenskapelige oppdagelsene som fant sted i det syttende århundre.
  
I 1622 ble Ludwig Conrad von Bingen ekskludert fra en rosenkorsorden i Haag, som holdt sine møter i en større bygning. Under pseudonymet Montanus skrev han i boken Introduksjon til den Hermetiske Vitenskap:
,De holdt sine møter etter ordre fra mesteren, kalt «imperator», i store byer, liksom Amsterdam, Danzig, Nürnberg, Hamburg, Mantova, Venezia, i tillegg til møtene som ble holdt i Haag. De gikk utad kledd med en sort silkebånd, men på sine møter ikledte de seg gullbånd, hvorpå det ble festet et gyllent kors med en rose. Deres medklemskort var et stort pergament, der mange segl ble påført med stor seremoni. Under offentlige prosesjoner bar de et lite grønt flagg.»

I Paris vakte det stor oppsikt i 1623 da plakater forkynte at rosenkorsets brødre hadde tatt opphold i byen, «synlig og usynlig»:
» Vi, utsendingene fra hovedkollegiet av Rosenkorset, har tatt synlig og usynlig opphold i denne byen ved Den aller høyestes nåde, han mot hvem de rettferdiges hjerter vender seg. Vi underviser og instruerer, uten bøker eller distinksjoner, evnen til å tale alle former for språk i landene vi velger å oppholde oss i, for å trekke menneskene, våre nester, ut av en dødelig villfarelse. Den som ønsker å oppsøke oss av ren nysgjerrighet, vil aldri få kontakt med oss. Men hvis hans tilbøyelighet ærlig driver ham til å bli medlem av vårt brorskap, vil vi, som er dommere over intensjoner, forårsake ham til å innse sannheten i våre løfter. I denne forstand skal vi ikke skal gjøre vårt møtested i denne byen kjent, ettersom tankene tilknyttet søkerens ærlige ønske vil lede oss til ham og ham til oss. »
  
Rosenkorslosjen i Haag hadde en avdeling i Tyskland i 1641, som fortsatt eksisterte i 1765. Dr Gottlieb Christoph Adolf von Harleß (* 21. november 1806, † 5. september 1879) skrev i Jacob Böhme og Alkymistene:
» Jeg har nylig hatt muligheten til å se nærmere på et hittil ukjent Rosenkors-manuskript. Det ble trolig skrevet omkring 1765, og inneholder statutter for en Rosenkorsorden med tittelen Testamentum. Originalen må datere seg fra midten av det 17. århundre, noe som fremgår av en spesiell advarsel gitt til medlemmene om å overholde taushetsløftene, spesielt overfor de Romersk-Katolske geistlige; to medlemmer som ikke hadde overholdt denne forsiktighet, hadde gjennomgått store lidelser i 1641. I tillegg til statuttene, inneholder manuskriptet også anvisninger for alkymistiske handlinger. Ordenen hadde ifølge manuskriptet en leder kalt imperator, dens hovedseter var i Ancona, Nürnberg, Hamburg og Amsterdam. Medlemmene måtte skifte deres bopæl hvert 10. år, og opprettholde den største hemmelighet om deres eksistens. Graden som Lærling varte i syv år. Deres måte å henvende seg til hverandre på var Ave Frater, og svaret var rosæ et auraæ. Deretter sa den første crucis, hvorpå begge sa samtidig Benedictus Deus qui dedit nobis signum. Deretter fulgte den gjensidige produksjon av et signum, bestående av et inngravert segl, en gjenstand som også ble vist til Dr. von Harless. »

Losjen i Haag er senere nevnt i et verk med tittelen «Sinceri Renati Theophilosophia Theoretico-practica» og skal ha opphørt å eksistere i begynnelsen av 1700-årene.
Claude-Antoine Thory hevder i Historien om grunnleggelsen av Grand Orient (Histoire de la Fondation du Grand Orient de France, s. 163) at arkivene til moderlosjen til den Filosofiske Skotske Rite i Paris inneholdt manuskripter og bøker fra et hemmelig selskap i Haag i 1622 som var kjent som «Brødrene av Rosenkorset» (Freres de la Rose Croix). Losjen i Haag hevdet å stamme fra den opprinnelige organisasjon til Christian Rosenkreuz. Medlemmene av den Filosofiske Skotske Rite oppfattet seg selv som en fortsettelse av rosenkors-brødrene.

#rosenkors #rosenkorsere #hemmelig #brorskap #nwo
Følg meg på bloglovin

Advertisements

One thought on “Rosenkorsordenen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s